Sitter her med PC'n. Det er utrolig hvor lang tid som kan gå med når en først setter seg ned. Og jeg som skulle strikke masse og kose meg foran TV'n.
Jeg har hatt det utrolig bra de siste ukene. Manglet B12 og har fått satt sprøyter nå hver uke i 4 uker, og formen har bare gått rett opp. Sykkelturer, løpeturer, og lange gåturer. Det er deilig :) Nå venter jeg på 2 års kontroll og kjenner at spenningene rundt det begynner å komme. Prøver å riste det av meg, men ikke alltid like lett.
Ellers så ønsker jeg dere en riktig god helg (og jeg skal prøve å være flinkere til å oppdater ;) )
Klem
Da var hverdagen igjen over oss. Idag har vi fulgt 8 åringen vår på skolen. Alt er så trist. Den savnede 8. åringen som gikk gjennom isen i Nitelva gikk i klassen hennes. Vi har hatt en fin minnestund sammen med de andre i klassen og deres foreldre. Barna fikk fortelle hva de følte, de fikk tegne og skrive om akkurat det de ville.
Hvordan kan livet gå videre etter en slik ulykke? Det er utrolig hvordan man klarer å takle kriser i livet. Heldigvis har barn sin måte å sørge på, og har evnen til å glemme innimellom og kunne slippe seg løs fra sorgen - og leke litt.
Jeg var i klassen like før påske og laget påskekort med dem. De var så aktive. Og spesielt denne gutten. Han var så ivrig - og utbrøt i glede "Dette er den lykkeligste dagen i mitt liv".
Hvil i fred!
